Lupiner

Lupiner

Hagelupin, Lupinus polyphyllus, sprer seg raskt i hele Norge og vi i Tydal er også berørt av dette. Særlig langs fylkesvegen og langs noen sideveger. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller og har derfor små krav til voksestedet. Der lupinen allerede finnes vil derfor jordas næringsinnhold gradvis øke, og på lang sikt fører det til at andre arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter. 

For oppsamling av lupin sommeren 2020 er det satt opp en container på utsiden av gjenvinningsstasjonen på Berggardsmyra.

Spredning
Lupin spres hovedsakelig med frø. Disse er svært spiredyktige, og slått bør derfor utføres før frøsetting for å unngå spredning til nye voksesteder. Frøene kan være spiredyktige i 50 år, så områder hvor tiltak settes inn må følges opp. Særlig er veg en viktig spredningskorridor for lupin. Ved funn av lupin langs veg må det søkes etter planter utenfor kjent forekomst 1-200 m i kjøreretningen. Flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø og jordstengler. Du må derfor være forsiktig når du skal grave og flytte på masser der det er grunn til å tro at det har vokst lupin. Maskiner, utstyr og personlig verneutstyr kan også bidra til spredning av frø. Ta forholdsregler og rengjør! Kartlegging av bestand, målretta tiltak og oppfølging på disse lokalitetene vil være den beste måten å få kontroll med lupin.

Målsetting
Målsettingen med tiltakene i Tydal er å hindre videre spredning og at forekomsten blir sterkt begrenset eller på sikt varig fjernet. Hagelupin er en uønsket art og er har en høy risiko for å skade lokalt biologisk mangfold. Det vil derfor være av betydning å unngå videre spredning av arten ved å gjennomføre slått før blomstring.

Bekjempelsesmetoder
Bekjempelsestiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle spiredyktige frø. Lupin bør bekjempes før blomstring. Det er for sent å bekjempe forekomter som er i ferd med å sette frø. Dersom det er en målsetting å tilbakeføre loKlikk for stort bilde kaliteten til en mer næringsfattig vokseplass, må avkuttet eller oppgravd plantermaterialet fjernes. Tiltakene for bekjempelse skal være de samme for nyoppdagete, gjenoppdagete og allerede kjente forekomster. Bekjempelsesmetoder er luking, slått eller sprøyting. Luking/oppgraving Forekomster med få (1-50) eller middels mange (50-500) planter kan lukes eller graves opp. Plantene som ikke har utviklet blomster kan bli liggende på stedet, men etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Slått Slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor, brukes i tette forekomster med middels mange eller mange* planter. Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Slått med oppsamling anbefales for å unngå gjødslingseffekten av planterestene.

For bekjemping av lupin anbefales slått eller nedkutting to ganger per sesong i 3-5 år; første gang kuttes plantene ned før blomstring, deretter gjennomføres ny nedkapping en til to måneder senere. Senere kan nedkutting gjennomføres en gang per sesong, før blomstring eller senest før frøene modner. På den måten hindres videre spredning, men den langvarige frøbanken tilsier oppfølging i mange år.Det er viktig å følge opp arealer som er nedkappet flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene. Utstyr og redskaper må rengjøres før de brukes i områder uten lupin. Bruk av utleggerarm på traktor har vist seg å gi risiko for spredning av frø. Områder med lupin må slås som en egen prosess, slik at en ikke drar med seg frø fra infisert område til områder uten lupin. Renhold av utleggerarm er viktig før den tas i bruk i områder uten lupin.

Bekjempelse i praksis
Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 2 ganger i løpet av vekstsesongen i 3-5 år. Senere kan tiltak gjennomføres en gang per sesong. Tidspunkt for bekjempelse må tilpasses lokale forhold og gjennomføres før blomstring.

Alle lokaliteter skal oppsøkes og bekjempes i henhold til ovennevnte kvalitetskrav.
• Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø, puttes disse i en tett sekk på stedet for senere å bli fraktet til forbrenning. Avblomstrede blomsterstander behandles som frø.
• Spredning av frø til nye steder må forhindres.

Forsiktighetsregler
Personlig utstyr og maskiner må være rene for frø og jord som kan inneholde frø, etter behandling av den enkelte bestand. Dette er viktig for å hindre spredning av lupin eller andre uønskede organismer til nye steder. Arbeidsredskap og fottøy må derfor rengjøres før de brukes på lokaliteter uten lupin.

Massehåndtering og graving
Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er lupin skal disse massene:
• håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller
• deponeres i varig deponi
• eller legges som toppmasser på arealer hvor det skal sås gras som klippes regelmessig Dersom massene skal kjøres bort er det viktig å
• dekke massene godt under transport
• fjerne jord fra bil og maskiner før de taes i bruk andre steder
• levere massene til godkjent varig deponi/mottak med egne rutiner for håndtering av denne typen spesialavfall

Massene skal under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon eller der det skal plantes andre flerårige vekster enn gras. Ved framtidige endringer i anlegget er det viktig å huske at frøene kan overleve i inntil 50 år, og at massene fortsatt må anses som infisert.

Rapportering
Det anbefales at alle funn av lupin legges inn i www.artsobservasjoner.no.