Navigere opp
Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Tydal kommune - Mer om kommunen - Kraftkommunen
Hopp til hovedinnhold

Kraftkommunen

 

Tydal er Trøndelags mest typiske kraftkommune. Naturen og samfunnet, i fortid og nåtid, er sterkt preget av en omfattende kraftutbygging, fra krigens dager og fram til nyere tid.

Foto av kraftmastVår framtid vil også på mange måter være knyttet opp mot de verdier som kan tas ut av kraftanleggene. I de fem kraftverkene i kommunen produseres det årlig over 1000 GWh. Dette er over 50 ganger så mye som det vi bruker selv. Dette er energi som gir lys, varme, verdiskapning og sysselsetting i Trondheim by og øvrige deler av Trøndelag.
 
Vassdragene
Nea er hovedvassdraget. Elva har sine kilder på svensk side av grensa, og munner ut i Selbusjøen. Fra Selbusjøen til den renner ut i Trondheimsfjorden heter den Nidelva. Neas nedslagsfelt utgjør 90% av kommunens areal. Alle kraftverkene i kommunen får sitt vann fra dette nedslagsfeltet.
 
Nea-/Nidelvvassdraget er et av de mest regulerte vassdrag i landet. På ferden fra svenskegrensa til Trondheimsfjorden skapes en energimengde på 2500 GWh. De største sideelvene til Nea i Tydal er Tya, Hena og Lødølja. Av disse er Tya og Lødølja regulert, mens Hena med Henfallet, Trøndelags høyeste frie fossefall, er uberørt.
 
Mindre områder av kommunen har nedslagsfelt mot Gaula og Glomma.
 
Utbyggingshistorie
Trondheim Energiverk hadde så tidlig som i 1917 planer for utbygging av Nea-vassdraget. Selve arbeidet kom imidlertid ikke i gang før under krigen, med oppdemming av Esandsjøen og Stuggusjøen.
 
Etter krigen startet arbeidet med å lage et nytt stort magasin på svensk side av grensa, Sylsjøen. I 1952 var den nye dammen ferdig, med et magasin på 187 mill kubikkmeter.
 
Med Nea-utbygginga begynte den mest intensive perioden i kraftutbygginga. Etter mange runder i bystyre, fylkeskommune og Storting ble det endelig gitt konsesjon for utbyggingen. Finansieringen skjedde med svensk hjelp. Halvparten av produksjonen på ca 600 GWh skulle i en lengre periode eksporteres til Sverige via en ny kraftlinje til Järpen i Åre kommune.
 
Nea kraftverk ble bygd med tre aggregater, pluss et fjerde som skulle utnytte vannet i Tya og Lødølja.
 
Vessingsjøen er inntaksbasseng til Nea kraftverk. Denne nye kunstige sjøen ble demt opp med en betongdam på over 300 meter. Denne dammen var en teknologisk nyvinning. Den er avbildet på frimerke i serien "Norsk ingeniørkunst".
 
Nea Kraftverk ble åpnet 26. september 1960 av statsministrene Erlander og Gerhardsen. Det var en merkedag i Tydals historie og i norsk krafthistorie. Mer om dette kan du lese i "Kraftverkshistoria" som er utarbeidet av Tydal kommune.
 
Hegsetfoss kraftverk ble ferdig i 1962, med en årsproduksjon på 200 GWh. Kraftverket ligger i Selbu kommune, mens inntaksbassenget ligger i Tydal kommune. Dette verket er senere delvis erstattet av et nytt verk: Nedre Nea kraftverk, som stod ferdig i 1989. Dette verket har en middelproduksjon på 355 GWh.
 
Gresslifoss kraftverk stod ferdig i 1966, med Gresslidammen som inntaksbasseng. Middelproduksjonen her er på 105 GWh. Nesjøen er det største magasinet i vassdraget. Søknad om konsesjon på oppdemming av Nedalsmyrene til kote 729 ble sendt fra Trondheim Energiverk i 1964. Det gikk fire og et halvt år før søknaden ble behandlet i Stortinget. Deretter kom arbeidet raskt i gang med å bygge den over en kilometer lange fyllingsdammen.
 
I 1970 begynte sjøen å fylles. Den ble etter hvert en svær innlandssjø på 66 kvadratkilometer, og et magasin på 582 millioner kubikkmeter. Det nest største kunstige magasinet i landet var på plass.
 
Reguleringen av Lødølja, med den nye Finnkoisjøen, skjedde samtidig med byggingen av Nesjødammen. Dette magasinet ligger i Meråker kommune, med et magasin på 42 millioner kubikkmeter. Denne er også en fyllingsdam. Den sto ferdig i 1969.
 
Fallet mellom Nesjøen og Vessingsjøen ga grunnlaget for utbygging av Vessingfoss kraftverk. Det ble satt i drift i 1971, med en årlig produksjon på 90 GWh.
 
Nedalsfoss kraftverk sto ferdig i 1974, med en produksjon på 65 GWh. Dette verket utnytter deler av fallet mellom Sylsjøen og Nesjøen. Det ble demt opp et eget inntaksmagasin, Falksjøen.
 
Miljø og natur
Det meste av Tydal kommune, 1333 kvadratkilometer, består av høyfjell. Før kraftutbyggingen var dette i det alt vesentlige uberørt natur. Det var lite eller ingen diskusjon om de første stor utbyggingene i Tydal kommune. Sylsjøen og Vessingsjøen ble bygd nesten uten protester. De store motforestillingene begynte å melde seg da Nedalsmyrene skulle demmes ned. Egentlig ikke så mye blant kommunens egne innbyggere. Det var andre interesser, utenfor kommunens grenser, som førte denne debatten. Det var nødvendig å oppheve en botanisk fredning fra 1917. Nedalsmyrene ble av fagfolk sett på som ett av Norges mest verdifulle våtmarksområder, med en ganske unik flora og et rikt fugleliv.
 
Samtidig forsvant flere setervoller og Trondheim Turistforenings tradisjonsrike hytte, Nedalshytta.
 
Også i dag mener nok de fleste tydalinger at det var riktig å bygge ut. Nyttevirkningene for kommunen var store. I ettertid ser likevel mange at det også var store verdier som gikk tapt. For en grundigere gjennomgang av dette temaet kan vi vise til boka: Karl H. Brox: "Sylene".
 
Etter manges oppfatning ville det ikke vært mulig å få bygget Nesjøen på en senere tidspunkt. Mardølaaksjonen kom nesten samtidig med at Nesjøen ble fylt. Her begynte en ny tidsepoke i norsk vannkraftutbygging. Sammenlignet med områder som senere er vernet hadde Nedalen en enorm verdi.
 
Likevel er det også i Tydal fremdeles store områder med uberørt natur og uberørte vassdrag. Mest kjent er nok Henfallet, som med sine 90 meter fritt fall er Trøndelags høyeste. Det foreligger utbyggingsplaner også for Henavassdraget. Det er imidlertid svært liten sannsynlighet for at dette noen gang kan bli realisert. Til det er motstanden for stor, også i Tydal.
 
Sysselsetting og vekst
Det er lite trolig at Tydal uten kraftutbygging hadde vært egen kommune i dag. Folketallet var i 1950 nede på 780. I 1960 hadde det steget til 987. Siden den tid har det med relativt små variasjoner ligget på dette nivå fram til i dag.
På det meste var det flere hundre i arbeid. Den faste bemanningen har de senere år gradvis blitt redusert. Likevel har TEV, nå Statkraft, fremdeles ca 30 ansatte ved Nea-verkene i Tydal.
 
Kraftutbygginga skapte inntekter og utvikling, både for det private og det offentlige. Utover i 60-, 70-, og 80-åra ble kommunen bygd ut i stort omfang. Slik har kraftutbygginga satt sitt sterke preg på lokalsamfunnet, historisk og i nåtid. Dette er framstilt i den nye kraftverkshistoria, som Tydal kommune har utarbeidet.
 
Inntektene
I alle konsesjoner for utbygging er lokalsamfunnets rettigheter til å få en del av den store verdiskapningen understreket.
 
Tydal kommune har hatt inntekter fra utbyggingen siden Nea Kraftverk sto ferdig. De virkelig gode inntektene fikk vi rundt 1980, etter at kraftkommunene i 1978 organiserte seg i en egen interesseorganisasjon, "Landssamanslutninga av Vasskraft-kommunar" (LVK). Det lovmessige grunnlag for disse inntektene lå der fra før. At de ikke ble fullt ut utnyttet sier mye om de manglende ressurser utbyggingskommunene hadde til å følge opp slike omfattende og kompliserte spørsmål. Det sier videre noe om betydningen av en sterk interesseorganisasjon for å ivareta kommunens interesser.
 
Tydal kommune hadde følgende inntekter fra kraftutbyggingen (år 2001):
Eiendomsskatt:
 10,0 mill kr
 
Naturressursskatt:
 13,0 mill kr
 
Konsesjonsavgifter:
 3,8 mill kr
 
Dette er ikke nettogevinst, da naturressursskatten blir samordnet sterkt mot de statlige rammeoverføringene. Videre mister Tydal kommune skjønnstilskudd og andre tilskuddsmuligheter på grunn av de relativt høye inntektene pr innbygger.
 
Framtida
Vi er nå inne i den tid da den store utbyggingen er over. Noen mindre prosjekter er likevel på gang. Det viktigste av disse er utbygging av Lødølja, Hynna, Væla og Grøna.
 
Etter innføringen av energiloven har vi gradvis fått viktige endringer innen kraftforsyningen. Det fokuseres på konkurranse, avkastning, utbytte og risiko. Skatter og andre inntekter til de kommunene som stiller naturressursene til disposisjon har en beskjeden plass i de nye teoriene.
 
Eierne har blitt meget bevisste på å ta ut store verdier. Vi må vel også kunne si at respekten for lokalsamfunnets rettigheter hos eierne gradvis har avtatt. I dag kjemper svært tunge aktører en aktiv interessekamp mot kraftkommunene. Dessverre har TEV, nå Statkraft, vært blant de aktive i denne kampen. Holdninger og ansvarlighet overfor den viktigste ressurskommunen har endret seg vesentlig.
 
Vi kan ikke forvente verken milde gaver eller rimelighetsbetraktninger fra utbyggers side. Vi er henvist til en sterk og aktiv interessekamp for å ivareta våre historiske rettigheter til en del av den store verdiskapningen som skjer. Dette er en kamp der Tydal kommune og andre utbyggingskommuner bærer den virkelig store risikoen, og ikke kraftselskapene, slik det framstår i de nye kraftøkonomenes teorier. For disse kommunene står det om selve eksistensen.
Oppdatert: 08.01.2013 15:07

 
Tydal Kommune
7590 Tydal. Telefon: 73815900. E-post: postmottak@tydal.kommune.no Org.nr: 864983472. Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: 08.00 - 15.30 | Nettstedskart
Tydal Kommune
7590 Tydal. Telefon: 73815900. E-post: postmottak@tydal.kommune.no Org.nr: 864983472. Følg oss på Facebook Facebook