Navigere opp
Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Tydal kommune - Mer om kommunen - Kommuneblomsten
Hopp til hovedinnhold

Kommuneblomsten

 Kvann, Tydals kommuneblomst, finnes i to arter; fjellkvann og strandkvann, og er i begge fall urnordiske planter. Fjellkvann eller "stut" som den kalles her i Tydal står helst på våt sand eller torvjord i bekkefar, eller i vassjuk eng.

Tegning av KvannPlanten er kraftig og vanligvis omkring én meter høy, men finnes i prakteksemplarer som blir både to og tre meter, og som fortoner seg som små palmer. Stilken er et kraftig rør. De nærmest oppsvulmete bladslirene ved stilken er et sikkert kjennetegn. Blomstene står i toppen som kuleformete skjermer med små, lysegrønne blomster.
 
Kvann kjennes fra den mindre velsmakende sløken på blomsterstanden som er rund, ikke flatskjermet. Kvann kan lett forveksles med andre, giftige skjermplanter, og bør derfor ikke plukkes hvis man ikke er helt sikker. Enkelte kan få kontaktallergi ved berøring og kan få store, væskefylte blemmer og utslett. Olje fra rota gjør huden lysfølsom, og får du saft eller olje fra kvann på huden, bør den tildekkes. I sollys vil du ellers få et rødt og hissig utslett.

Folkemedisin og mat
I folkemedisinen er det som middel mot pest og tilsvarende epidemiske plager at kvann har sin plass. Kvann ble betraktet som et godt beskyttelsesmiddel mot pest, enten man bar rota på seg eller tygde den. Norge eksporterte adskillige skipslass med kvann til Europa under pestepidemiene i middelalderen og senere. Da svartedauden på 1300-tallet herjet Europa som verst, ble det eksportert så mye kvann at planten i enkelte området langt på vei ble utryddet. Vi vet imidlertid at vi i Norge lenge før den tid, iallfall allerede i vikingtiden dyrket kvann i datidens kjøkkenhager (i vikingetida kalt "Laukgard"), og betraktet den som en grønnsak. Det var stor straff for å stjele fra disse hagene.
 
Kvann ble også fortært i store mengder da influensaepidemien "spanskesyken" gikk over landet og tok livet av mange i et par år frem mot 1920. Som antipestmiddel er det særlig røttene som er tygget, men stilker blader og frø er også brukt. Den hevdes ellers å ha en gunstig innvirkning på fordøyelsen, den skal virke blodrensende og urindrivende, og sies å være bra for leveren og livmoren. I tillegg skulle kvann være fin mot vorter og tannverk. Sjøfolk skal ha gått med kvann i lommene for ikke å bli sjøsyke, og i ganske nye urtebøker foreskrives en gren av kvann i bilen som et middel mot bilsyke.
 
De gamle urteleger hadde i hvert fall rett når de mente planten hjalp mot skjørbuk, selv om de naturligvis ikke visste hvorfor. Denne sykdommen kommer av C-vitaminmangel, og kan kureres ved å spise mat som inneholder dette vitaminet.
Hele planten er spiselig, både stilken og bladene kan kokes som grønnsak - rå smaker den litt bittert. Stengelen spises rå med salt, i salat eller som grøntfor til middagen. Særlig den hvite indre delen av stengelen er velsmakende. Tidlig om våren kan også rota brukes.

Den ble i tidligere tider tygget som et nytelsesmiddel, og under annen verdenskrig røkte mange tørket rot av kvann som en tobakkserstatning. Kvannrota kan brukes til supper, som andre grønnsaker og i parfyme. Tørket rot kan kjøpes på apotek.
Kvann inngår som et viktig krydder i en rekke likører, blant annet i benediktiner, St. Halvard og Chartreuse. Men få snapser slår en skikkelig laget og lagret, ren kvanndram - til for eksempel et sildebord.
Oppdatert: 08.01.2013 15:05

 
Tydal Kommune
7590 Tydal. Telefon: 73815900. E-post: postmottak@tydal.kommune.no Org.nr: 864983472. Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: 08.00 - 15.30 | Nettstedskart
Tydal Kommune
7590 Tydal. Telefon: 73815900. E-post: postmottak@tydal.kommune.no Org.nr: 864983472. Følg oss på Facebook Facebook